Our Little *SECRET* Up On the Hill

~Where we'll walk every step of *forever*, together.

To His Glory.







onsdag 30. april 2008


Peace - that was the other name for home.

~Kathleen Norris



Where we love is home,

Home that our feet may leave, but not our hearts.

~Oliver Wendell Holmes



Families are like fudge - mostly sweet with a few nuts.

~Author Unknown



The informality of family life is a blessed condition that allows us to become our best while looking our worst.

~Marge Kennedy



A sister is a little bit of childhood that can never be lost.

~Marion C. Garretty



A sister can be seen as someone who is both ourselves and very much not ourselves - a special kind of double.

~Toni Morrison


Jeg er hjemme!!!
Takk Gud

Russen blomstrar =)


Hallo hallo.

I dag e da onsdag.

Eg har brukt ca 10 minutta av dagen på å stå opp,

2,5 min av dagen te å ta russeknuten: "bade i sjøen/elva før 1. mai"

5 tima av dagen te å vera på trafikkdag

15 min (tilsamen) på å dramatisera "russ som drikke vodka og kjøre bil og krasje"

7 tima te å komma meg heim te Stord (som e laaangt frå Lyngdal)

sikkert 1 time (til saman) med å svare på spørsmålet "kan æ/jeg/eg få russekort?"

snart 10 minutta te å blogga på dialekt

snart e dagen over.


De siste vekene har gått med te nåke så på fint kalles "russefeiring".

Da vil sei at

* overalt kor du går risikere du å få stygge og/eller nedlatande blikk fordi du e "russ" (dette late te å ver enten ein smittsom sjukdom a la spedalskhet eller eit slags forkasteleg yrke)

* bilar stoppe langs vegen og prøve:

1. å spruta vatn på deg med vanngevær

2. å slenga ut ein unge som ska spør ette russekort

* dersom du har på deg russebuksa blir du svært ofte "overfalt" av ungar som vil ha russekort, og dei vil som regel ha to slik at de kan ta med til bestemor/lillesøster. Dei bruker ikkje alltid truslar

* bussjåføra må vurdera om de vil ta deg med kystbussen eller ikkje (mest på tull, men likevel)


Eg føle identiteten min desse vekene sakte men sikkert har blitt redusert til ei rød bukse. Eg vett ikkje om da e positivt, men eg trur eg ska skriva meir om dette seinare.


Det er sjølvsagt morsomme ting med å vera russ òg:

* russeknutar: hittil har eg sove i hagen til to lærarar, vore på filmkveld hos ein av dei, snurra tretti gongar rundt og styrta ein liter kulturmjølk (anbefales ikkje, sjøl om kultrmjølk e godt), leikt utstillingsdokke i eit butikkvindu i 15 minuttar, hatt ein seriøs samtale med ein lyktestolpe i 10 minuttar (dersom du føle at folk aldri virkelig lytte te da du seie utan å avbryta e dette ein god idè), pussa gangfelt med tannbørste, leikt hund på rema 1000 i Lyngdal og mykje anna...

* russetreff (Kristenruss) i Kragerø (dette va et høydepunkt)

* terrornatt

* å laga russebuksa di akkurat sånn du vil

* du sleppe å tenka på ka buksa du ska ha på deg når du står opp og har dårlig tid.

* synga "heltane frå Sørlandet, O aoa o!" når det måtte passa seg (som er ganske ofte)

Takk for oppmerksomheten.

tirsdag 22. april 2008

As I Wait


"Everlasting God"

Strength will rise as we wait upon the Lord

We will wait upon the Lord

We will wait upon the Lord


Our God, You reign forever

Our hope, our Strong Deliverer

You are the everlasting God

The everlasting God

You do not faint

You won't grow weary


Our God, You reign forever

Our hope, our Strong Deliverer

You are the everlasting God

The everlasting God

You do not faint

You won't grow weary

You're the defender of the weak

You comfort those in need

You lift us up on wings like eagles


Chris Tomlin


"Selv når du sier at du ikke ser ham,

ser han din sak. Bare vent på ham!"



"How much less, then, will he listen

when you say that you do not see him,

that your case is before him

and you must wait for him,"


Job 35:14


"De som venter på deg, blir aldri til skamme,

til skamme blir bare de

som handler troløst – til ingen nytte.

Herre, vis meg dine veier,

og lær meg dine stier!

La meg få vandre i din sannhet;

lær meg, Gud, for du er min frelser.

Jeg venter dagen lang på deg."


"No one whose hope is in you

will ever be put to shame,

but they will be put to shame

who are treacherous without excuse.
Show me your ways, O LORD,

teach me your paths;
guide me in your truth and teach me,

for you are God my Savior,

and my hope is in you all day long."

Salme/Psalm 25:3-5



This psalm is written by David, these days, though, I could just as likely have written the words myself. When I searched for the word "wait" at an online Bible search, I got plenty of hits. People in the Bible sure must have experienced a lot of waiting too, don't you think? My search results tells me so. The hits weren't always stories of people waiting, there also was a lot of psalms written by people waiting. Waiting upon God should be a good thing, shouldn't it? I mean, imagine knowing that you know you're doing God's plan, simply by doing nothing. Actually, it only feels frustrating. But I will wait.



Noone whose hope is in Him, will ever be to shame.

I, who have my hope in Him, will never be to shame.

He will answer, He will speak.

In His time. His perfect time.

He's the Lord.

fredag 11. april 2008

Retreat



Retreat: å trekke seg tilbake,
ut av omgivelser og aktiviteter som hører hverdagen til,
for å komme sammen med Gud,
og være alene med Ham.




”Kom med til et ensomt sted,
hvor vi kan være alene,
og hvil litt.”
Mark 6, 31




Jeg har vært på familieretreat i mange år. Da var jeg liten. Det var mest gøy fordi det var mange andre barn å leke med. I ettertid ser jeg jo også at jeg lærte mye av å være der. Jeg lærte mange sanger og bønnerop som jeg bruker enda, og jeg lærte mye om Bibelen.


Forrige helg var første gang jeg prøvde å ha retreat for meg selv.


Bare meg og Gud.


Helt alene.



En del av meg var i tvil om jeg skulle fortelle det til noen andre,
i frykt for at de skulle tro jeg var gal,
en annen del tenkte: hva i alle dager skal jeg gjøre???,
den tredje delen ville mer enn gjerne prøve.
Sistnevnte var mest fremtrendende og vant derfor valget.


Jeg vasket internatrommet mitt for helga og låste døra. Deretter tok jeg med meg en stor sekk opp til det som skulle være mitt retreat sted: et annet internatrom, jeg hadde fått låne av ei som skulle vekk i helga.

Jeg tente telys (i vann selvsagt, for de som kjenner internatreglene),
lånte lovsangsCDer og satte på musikk
jeg hadde med meg Bibelen min og leste i den
jeg hadde med meg en bok som het "Completely His", jeg leste i den
jeg hadde med meg en notatbok som jeg skrev i,
jeg hadde pysjamas,
tøfler,
tepper,
puter og dyne,
sjokolade.

Jeg dro hjem igjen til rommet mitt etter den helga med:

glede, fred, fornyet syn på Gud
og en sterk følelse av å være elsket




Dette er kanskje det beste jeg har gjort =)
det anbefales.


*Du trenger ikke å sette av en helg. Du kan ta times tid, en dag, en uke. Du kan gå en tur med Gud i skogen, langs stranda. Gå ut i skogen og finne et sted å sitte og lytte. Man trenger ikke å snakke på en retreat, man kan godt lytte. Gud har mye å si deg =)



Gud lengter etter å være sammen med deg. Alene. Han lengter etter å fortelle deg hvor høyt Han elsker deg. Han lengter etter tid alene med deg. Ikke for å fortelle deg om dine feil eller for å påtvinge deg enda en plikt.


Han lengter etter å elske deg.