The world is white

The world is white!

It's not colourless, it's white!

Perfectly, shining, glittering white!

I'm with my class on a school trip in Alta.

It's snow everywhere;

drifting through the air, melting underneath your stockings when stepping on it in the hall, covering trees, cars, the ground and the lakes.

And it's beautiful. Among the most beautiful places I've ever visited. I am thrilled =)

And watching all this snow, in all it's white beauty, I can't help to think about the words told by Isaiah in chapter 1, verse 18:

"Come now, and let us reason together, saith the LORD:

though your sins be as scarlet, they shall be as white as snow;

though they be red like crimson, they shall be as wool. "

I didn't ever realise how forgiven I was, until I saw how white the snow here really was.

It's white, I'll tell you.

I am forgiven,

my sins are the colour of this snow.

YOU are forgiven.

The colour of your sins are whiter than imagineable. I promise.

Have a precious week. God bless you all.

Jesus er oppstanden!

-Ja, Han er sannelig oppstanden!

-Kristus er oppstanden!

-Ja, Han er sannelig oppstanden!

-Herren er oppstanden!

-JA, HAN ER SANNELIG OPPSTANDEN!

I dag er det påskedag. Jesus har stått opp fra de døde, og alle sorger er herved slukket. Vi trenger aldri mer frykte døden. Jesus har gitt sitt liv og ved å stå opp igjen har Han bevist at Han har vunnet over døden. Derfor har vi ingenting å frykte. Den tomme graven er et symbol på at Jesus ikke lenger er her.

Hans fravær er tegnet på et annet slags nærvær. Fra nå av er Han alltid hos oss i ånden, til vi igjen skal få være hos Ham i Himmelen. Første påskedag er et symbol på den evige oppstandelsen, den evige seieren over døden!

Klapp alle hender i glede! Dette er dagen Gud har gjort!

Deg være ære, Herre over dødens makt!

Evig skal døden være Kristus underlagt.

Lyset fyller haven, se en engel kom,

åpnet den stengte graven:

Jesu grav er tom!

Å, salige stund uten like,

Han lever, Han lever ennu!

Han vandrer i seierens rike,

min sjel, hvorfor sørger da du?

Han er ikke lenger i graven,

hvor bleknet i døden Han lå.

Jeg levende så Ham i haven, og aldri så skjønn jeg Ham så.

Jeg levende så Ham i haven, og aldri så skjønn jeg Ham så.

Jeg har vært til påskegudstjeneste i dag, i Skoklefall kirke på Nesodden. Det er den flotteste Gudstjenesten jeg har vært på. Jeg har aldri før fått feire påske i kirken sammen med så mange glade mennesker. Noe av det jeg skriver i dag kommer fra den preika

(skjønt det er ikke et forsøk på plagiat, men bare videreformidling til dem som var så uheldige å ikke være i Skoklefall i dag).

Tidleg om morgonen første dagen i veka, medan det endå er mørkt,

kjem Maria Magdalena til grava.

Då får ho sjå at steinen er teken bort frå grava.

Ho spring av stad og kjem til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og seier til dei: «Dei har teke Herren ut av grava, og vi veit ikkje kvar dei har lagt han.»

Då tok Peter og den andre disippelen ut og kom til grava.

Dei sprang saman, men den andre disippelen sprang fortare enn Peter og kom først til grava. Han bøygde seg inn og såg linkleda som låg der, men han gjekk ikkje inn i grava.

Simon Peter følgde etter, og han gjekk inn.

Han såg linkleda som låg der, og duken som Jesus hadde hatt over hovudet.

Den låg ikkje saman med linkleda, men samanrulla på ein stad for seg.

Då gjekk den andre disippelen òg inn, han som var komen først fram til grava.

Han såg og trudde.

For endå hadde dei ikkje skjøna det Skrifta seier, at han måtte stå opp frå dei døde.

Så gjekk disiplane heim.

Joh 20,1–10

Bildet øverst, er av graven de mener Jesus lå i for 2000 år siden.

Graven var tom påskemorgen den gangen for så lenge siden og den er tom nå.

Da Peter og Johannes kom til graven fant de ikke Jesus. De fant en tom grav.

De gikk til et sted der det bare fantes død, og likevel gikk de derifra med håp om liv.

Den tomme graven var et symbol på at Jesus var et annet sted. På vei for å møte dem.

De hadde ingenting å hente i den tomme graven, derfor gikk de hjem.

Kanskje har vi også noen graver som vi ofte besøker. Det kan være områder av livet vårt der vi ikke har noe å hente, der vi bare fokuserer på vår utilstrekkelighet og på alt vi ikke er eller klarer. Disse gravene er som alle andre graver. De symboliserer et sted der det bare finnes død. I likhet med Jesu grav, er også disse gravene er tomme.

Og som Peter og Johannes, skal vi skal få gå bort fra dem med håp og i tro.

Jesus er ikke i graven, Han er på vei for å møte oss.

Derfor kan vi også gå hjem, ikke til huset vårt, men til vårt indre hjem.

Der, eller på veien, skal vi få møte Herren,

den oppstandne Jesus Kristus.

God Påske!

About Avoiding Alligators in Your Backyard

Anyone ever heard the story of the old woman who had an alligator in her backyard?

Well, I read it in my devotional annual.

There was an old lady living by herself outside a little village. Her husband was dead, and her children were grown up, and had all moved away. In the end of a little path through the garden, was an old pond in her garden.

The old lady was more than seventy years old and had been living alone in her big house for over thirty years. But she liked living there and did not feel like moving to a residental care home. In the large pond, there lived an old alligator. It might have been even older than the old lady herself.

Every morning she went down to the shore to feed the alligator. It had never done her anything, it had not even as much as snapped after her. The old woman felt safe. From time to time she was visited by large film crews from talk-shows, wanting to publish the strange story of the old lady and her alligator.

One day, out of nowhere, the alligator took both the bread she was feeding it with and her arm! She managed to get herself up to the house, calling 911. Everyone was in shock when the story came out. Why would the alligator hurt the old lady when she'd been feeding him for the last thirty years?

In my devotional annual it explained it like this:

The alligator is a symbol of sin. Sometimes we let sin live in our backyard (or lives) for a long time, just because we don't feel like it's doing any harm to us. Well, try again. It does. Sooner or later it will bite. Why would we want it in our backyards knowing this?

But each one is tempted when, by his own evil desire, he is dragged away and enticed. Then, after desire has conceived, it gives birth to sin; and sin, when it is full-grown, gives birth to death. Don't be deceived, my dear brothers.

James 1:14-16

I, myself like breeding aligators in my backyard, from my actions one should believe that my biggest goal in life were to balance on the edge of falling. When I try to eat helthier, I buy all the ingredients I need for baking. If there's situations I try to avoid, I make them come as close as possibly until it's almost impossible to back out of them. You'd think I'd known better. Because when the eggs of my tempting alligators hatch, they give birth to sin, and when my alligators are full-grown they give birth to death.

I should know better than to keep the eggs near the pond, shouldn't I?

How are your alligators?