Jesus er oppstanden!

-Ja, Han er sannelig oppstanden!

-Kristus er oppstanden!

-Ja, Han er sannelig oppstanden!

-Herren er oppstanden!

-JA, HAN ER SANNELIG OPPSTANDEN!

I dag er det påskedag. Jesus har stått opp fra de døde, og alle sorger er herved slukket. Vi trenger aldri mer frykte døden. Jesus har gitt sitt liv og ved å stå opp igjen har Han bevist at Han har vunnet over døden. Derfor har vi ingenting å frykte. Den tomme graven er et symbol på at Jesus ikke lenger er her.

Hans fravær er tegnet på et annet slags nærvær. Fra nå av er Han alltid hos oss i ånden, til vi igjen skal få være hos Ham i Himmelen. Første påskedag er et symbol på den evige oppstandelsen, den evige seieren over døden!

Klapp alle hender i glede! Dette er dagen Gud har gjort!

Deg være ære, Herre over dødens makt!

Evig skal døden være Kristus underlagt.

Lyset fyller haven, se en engel kom,

åpnet den stengte graven:

Jesu grav er tom!

Å, salige stund uten like,

Han lever, Han lever ennu!

Han vandrer i seierens rike,

min sjel, hvorfor sørger da du?

Han er ikke lenger i graven,

hvor bleknet i døden Han lå.

Jeg levende så Ham i haven, og aldri så skjønn jeg Ham så.

Jeg levende så Ham i haven, og aldri så skjønn jeg Ham så.

Jeg har vært til påskegudstjeneste i dag, i Skoklefall kirke på Nesodden. Det er den flotteste Gudstjenesten jeg har vært på. Jeg har aldri før fått feire påske i kirken sammen med så mange glade mennesker. Noe av det jeg skriver i dag kommer fra den preika

(skjønt det er ikke et forsøk på plagiat, men bare videreformidling til dem som var så uheldige å ikke være i Skoklefall i dag).

Tidleg om morgonen første dagen i veka, medan det endå er mørkt,

kjem Maria Magdalena til grava.

Då får ho sjå at steinen er teken bort frå grava.

Ho spring av stad og kjem til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og seier til dei: «Dei har teke Herren ut av grava, og vi veit ikkje kvar dei har lagt han.»

Då tok Peter og den andre disippelen ut og kom til grava.

Dei sprang saman, men den andre disippelen sprang fortare enn Peter og kom først til grava. Han bøygde seg inn og såg linkleda som låg der, men han gjekk ikkje inn i grava.

Simon Peter følgde etter, og han gjekk inn.

Han såg linkleda som låg der, og duken som Jesus hadde hatt over hovudet.

Den låg ikkje saman med linkleda, men samanrulla på ein stad for seg.

Då gjekk den andre disippelen òg inn, han som var komen først fram til grava.

Han såg og trudde.

For endå hadde dei ikkje skjøna det Skrifta seier, at han måtte stå opp frå dei døde.

Så gjekk disiplane heim.

Joh 20,1–10

Bildet øverst, er av graven de mener Jesus lå i for 2000 år siden.

Graven var tom påskemorgen den gangen for så lenge siden og den er tom nå.

Da Peter og Johannes kom til graven fant de ikke Jesus. De fant en tom grav.

De gikk til et sted der det bare fantes død, og likevel gikk de derifra med håp om liv.

Den tomme graven var et symbol på at Jesus var et annet sted. På vei for å møte dem.

De hadde ingenting å hente i den tomme graven, derfor gikk de hjem.

Kanskje har vi også noen graver som vi ofte besøker. Det kan være områder av livet vårt der vi ikke har noe å hente, der vi bare fokuserer på vår utilstrekkelighet og på alt vi ikke er eller klarer. Disse gravene er som alle andre graver. De symboliserer et sted der det bare finnes død. I likhet med Jesu grav, er også disse gravene er tomme.

Og som Peter og Johannes, skal vi skal få gå bort fra dem med håp og i tro.

Jesus er ikke i graven, Han er på vei for å møte oss.

Derfor kan vi også gå hjem, ikke til huset vårt, men til vårt indre hjem.

Der, eller på veien, skal vi få møte Herren,

den oppstandne Jesus Kristus.

God Påske!